1. Han gikk igjen inn i en synagoge. Der var det en mann som hadde en vissen hånd.
2. De voktet nå på Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.
3. Han sier til mannen med den visne hånden: Reis deg og kom hit fram!
4. Så sa han til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå i hjel? Men de tidde.
5. Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres forherdede hjerter. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Han rakte den ut, og hånden hans ble frisk igjen.
6. Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å holde rådslagning om hvordan de skulle få ryddet ham av veien.
7. Jesus dro så ned til sjøen sammen med disiplene sine, og en stor folkemengde fra hele Galilea fulgte ham.
8. Også fra Judea og Jerusalem, og fra Idumea, fra landet på den andre siden av Jordan og fra traktene omkring Tyrus og Sidon kom en stor mengde til ham, fordi de hadde hørt om alt det han gjorde.
9. Han sa til disiplene sine at en båt skulle holdes klar for ham på grunn av folket, for at de ikke skulle trenge seg inn på ham.
10. For han helbredet mange, så alle som hadde plager, trengte seg fram mot ham for å få røre ved ham.
11. Og når de urene åndene så ham, falt de ned for ham, ropte og sa: Du er Guds Sønn!
12. Men han bød dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.
13. Han gikk så opp i fjellet. Der kalte han til seg dem han selv ville, og de kom til ham.
14. Han tok ut tolv som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne
15. og ha makt til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder:
16. Simon, som han ga navnet Peter,
17. Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, Jakobs bror - disse ga han tilnavnet Boanerges, det er tordensønner -
18. og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, og Taddeus og Simon Kananeus
19. og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20. De kom så hjem, og det samlet seg på nytt en mengde folk, så de ikke engang kunne få seg mat.
21. Da hans nærmeste hørte dette, dro de av sted for å ta hånd om ham, for de sa: Han er helt fra seg!
22. Men de skriftlærde som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be’elsebul! Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde åndene ut.
23. Han kalte dem da til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive Satan ut?
24. Om et rike kommer i strid med seg selv, så kan det riket ikke bli stående.
25. Og om et hus kommer i strid med seg selv, kan dette huset ikke bli stående.
26. Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, så kan han ikke bli stående. Da er det forbi med ham.
27. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre hans hus.
28. Sannelig sier jeg dere: Alle synder og all spott skal menneskenes barn få forlatelse for, hvor meget de så spotter.
29. Men den som spotter Den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men han er skyldig i en evig synd.
30. For de hadde sagt: Han er besatt av en uren ånd!
31. Da kom Jesu mor og hans brødre. De ble stående utenfor, og sendte bud inn og ba ham komme ut.
32. Og folk satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.
33. Han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?
34. Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, her er min mor og mine brødre!
35. Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.