1. Det var nå to dager til påsken og de usyrede brøds høytid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å finne råd for hvordan de kunne gripe ham med list og slå ham i hjel.
2. For de sa: Ikke på høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket.
3. Han var nå i Betania, i Simon den spedalskes hus. Og mens han lå til bords der, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke med ekte, meget kostbar nardussalve. Hun brøt i stykker alabastkrukken og helte salven ut over hodet hans.
4. Men noen ble harme og sa seg imellom: Hva skal det tjene til å sløse bort salven slik?
5. Denne salven kunne jo ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjente på henne.
6. Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7. De fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem. Men meg har dere ikke alltid.
8. Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til gravferden.
9. Sannelig sier jeg dere: Hvor som helst i hele verden evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.
10. Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.
11. Men da de hørte dette, ble de glade, og lovte å gi ham penger. Og han søkte et beleilig tidspunkt til å forråde ham.
12. På den første dagen i de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble slaktet, sa disiplene hans til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?
13. Han sendte da to av disiplene sine av sted og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil det komme imot dere en mann som bærer en krukke vann. Følg etter ham.
14. Og der hvor han går inn, skal dere si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er et rom for meg, der jeg kan ete påskelammet med disiplene mine?
15. Han vil da vise dere et stort rom ovenpå, ferdig og fullt utstyrt. Der skal dere stelle til for oss.
16. Disiplene gikk da av sted. De kom til byen og fant det slik han hadde sagt dem. De gjorde i stand påskelammet.
17. Da det var blitt kveld, kom han med de tolv.
18. Og mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg - en som spiser sammen med meg.
19. Da begynte de å bli bedrøvet og si til ham, en etter en: Det er vel ikke meg?
20. Men han sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper i fatet sammen med meg.
21. Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født.
22. Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.
23. Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det.
24. Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange.
25. Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.
26. Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.
27. Og Jesus sa til dem: Dere skal alle ta anstøt, for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal spres.
28. Men etter at jeg er blitt reist opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
29. Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det!
30. Jesus sa da til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag, i denne natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31. Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa de alle.
32. De kom så til et sted som heter Getsemane. Og han sa til disiplene sine: Sett dere her mens jeg ber.
33. Da tok han med seg Peter, Jakob og Johannes, og angst og forferdelse kom over ham.
34. Han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden. Bli her og våk!
35. Så gikk han et lite stykke fram, falt til jorden og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36. Og han sa: Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!
37. Han kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?
38. Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
39. Så gikk han igjen bort og ba, og sa de samme ordene.
40. Og han kom tilbake og fant dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41. Tredje gang kommer han så til dem og sier: Sover dere ennå og hviler? Det er nok. Timen er kommet. Se, Menneskesønnen overgis i synderes hender.
42. Stå opp, la oss gå. Se, han som forråder meg, er nær.
43. Og straks, mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en flokk væpnet med sverd og stokker. De kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.
44. Han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham bort med sikker vakt!
45. Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham flere ganger.
46. Så la de hånd på ham og grep ham.
47. Men en av dem som sto der, dro sverdet. Han slo til yppersteprestens tjener og hogg øret av ham.
48. Da tok Jesus til orde og sa til dem: Dere har rykket ut som mot en røver med sverd og stokker, for å gripe meg.
49. Dag etter dag var jeg hos dere og lærte i templet, og dere grep meg ikke. Men dette er skjedd for at Skriftene skulle bli oppfylt.
50. Og alle forlot ham og flyktet.
51. En ung mann som fulgte ham, hadde kastet et linklede over nakne kroppen. Og de grep ham.
52. Men han slapp linkledet og flyktet naken bort.
53. De førte så Jesus til ypperstepresten. Og alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde kom sammen.
54. Men Peter fulgte etter ham på avstand, helt inn på gårdsplassen hos ypperstepresten. Der satt han sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.
55. Yppersteprestene og hele Rådet søkte vitnesbyrd mot Jesus for å få dømt ham til døden, men de fant ikke noe.
56. For mange vitnet falskt mot ham, men vitnesbyrdene deres stemte ikke overens.
57. Noen sto fram og vitnet falskt mot ham og sa:
58. Vi har hørt ham si: Jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender.
59. Og enda stemte ikke vitnesbyrdene deres overens.
60. Da reiste ypperstepresten seg og sto fram midt iblant dem. Han spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er det disse vitner mot deg?
61. Men han tidde og ga ikke noe svar. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham: Er du Messias, Den Velsignedes Sønn?
62. Og Jesus sa: Jeg er. Dere skal se Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer.
63. Ypperstepresten flerret da klærne sine og sa: Hva skal vi nå med vitner?
64. Dere har hørt gudsbespottelsen. Hva mener dere? De dømte ham alle å være skyldig til døden.
65. Og noen begynte å spytte på ham. De dekket ansiktet hans, slo ham med knyttneven og sa til ham: Spå nå! Og tjenerne slo ham i ansiktet.
66. Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67. Og da hun fikk øye på Peter, som satt og varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var sammen med denne nasareeren Jesus.
68. Men han nektet og sa: Jeg verken vet eller forstår hva du snakker om! Og han gikk ut i portrommet. Og hanen gol.
69. Da piken fikk øye på ham, begynte hun igjen å si til dem som sto der: Han der er en av dem!
70. Men han nektet igjen. Kort etter sa igjen de som sto der: Visst er du en av dem, du er jo galileer.
71. Men han ga seg til å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
72. Og straks gol hanen for andre gang. Da mintes Peter det ordet som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han tok det til hjertet og gråt. #v.30,68.