1. Men på den første dagen i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urtene som de hadde gjort i stand.
2. Men de fant steinen rullet fra graven.
3. Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.
4. Og det skjedde, mens de sto der i villrede om dette, se, da sto to menn hos dem, kledd i skinnende klær.
5. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6. Han er ikke her, han er blitt reist opp! Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
7. da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, bli korsfestet og stå opp på den tredje dagen.
8. Da mintes de hans ord.
9. Og da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og alle de andre.
10. Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinnene som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
11. Og apostlene syntes dette var løst snakk, og de trodde dem ikke.
12. Men Peter sto opp og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han bare linklærne. Han gikk så hjem, og undret seg over det som var skjedd.
13. Og se, to av dem var samme dag på vei til en by som heter Emmaus og ligger seksti stadier fra Jerusalem.
14. Og de talte med hverandre om alt dette som var skjedd.
15. Og det skjedde, mens de samtalte og drøftet dette, kom Jesus selv nær til dem og slo følge med dem.
16. Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kjente ham.
17. Han sa til dem: Hva er det dere går og samtaler om på veien? De sto da stille og så bedrøvet opp.
18. Den ene av dem, som hette Kleopas, sa til ham: Er du den eneste av dem som oppholder seg i Jerusalem, som ikke vet hva som er skjedd der i disse dagene?
19. Han sa da til dem: Hva da? De sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, en mann som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket -
20. og hvordan våre yppersteprester og rådsherrer overga ham til dødsdom og korsfestet ham.
21. Men vi håpet at han var den som skulle forløse Israel. Og nå er det alt tredje dagen siden disse tingene skjedde.
22. Men så har også noen av våre kvinner forferdet oss. Tidlig i dag morges var de ute ved graven,
23. men de fant ikke hans legeme. Så kom de og fortalte at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24. Noen av dem som var med oss, gikk da til graven. De fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
25. Da sa han til dem: Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt!
26. Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27. Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.
28. Da de nærmet seg landsbyen som de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
29. Men de nødde ham og sa: Bli hos oss, for det lir mot kveld, og dagen heller. Han gikk da inn for å bli hos dem.
30. Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.
32. Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss!
33. Og de tok av sted i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve samlet, og de som var med dem.
34. Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er blitt sett av Simon!
35. De to fortalte da hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de talte om dette, sto han selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37. Men de ble forferdet og fylt av frykt, og trodde det var en ånd de så.
38. Han sa til dem: Hvorfor er dere forferdet? Hvorfor stiger tvilende tanker opp i hjertene deres?
39. Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.
41. Men da de ennå ikke trodde for glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
42. De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake.
43. Og han tok det og spiste det mens de så på.
44. Så sa han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.
45. Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.
46. Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen,
47. og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
48. Dere er vitner om dette.
49. Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.
50. Han førte dem ut imot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
51. Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen.
52. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
53. Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.