1. Senere utpekte Herren sytti andre og sendte dem ut foran seg, to og to, til hver by og hvert sted hvor han selv skulle komme.
2. Han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!
3. Gå av sted. Se, jeg sender dere som lam midt iblant ulver.
4. Bær ikke pung, ikke sekk, ikke sko. Gi dere ikke i snakk med folk langs veien.
5. Når dere kommer inn i et hus, så si først: Fred være med dette hus!
6. Og er det et fredens barn der, så skal deres fred hvile over ham, men hvis ikke skal den vende tilbake til dere.
7. Bli i det huset, og et og drikk det de byr dere, for arbeideren er sin lønn verd. Flytt ikke fra hus til hus.
8. Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så kan dere ete det som blir satt fram for dere.
9. Helbred de syke i byen, og si til dem: Guds rike er kommet nær til dere!
10. Men hvor dere kommer inn i en by og de ikke tar imot dere, der skal dere gå ut på byens gater og si:
11. Til og med støvet fra byen deres, som er blitt hengende ved føttene våre, børster vi av mot dere. Men det skal dere vite, at Guds rike er kommet nær.
12. Jeg sier dere: Det skal gå Sodoma tåleligere på den dagen enn den byen!
13. Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! For dersom de kraftige gjerningene som er gjort i dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, da ville de forlengst ha omvendt seg og sittet i sekk og aske!
14. Men Tyrus og Sidon skal få det tåleligere i dommen enn dere!
15. Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet til himmelen! Til dødsriket skal du bli nedstøtt.
16. Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster ham som har sendt meg.
17. De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn!
18. Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.
19. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade dere.
20. Men gled dere ikke over dette at åndene er dere lydige! Gled dere heller over at navnene deres er innskrevet i himmelen!
21. I samme stund frydet han seg i Den Hellige Ånd og sa: Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, og åpenbart det for umyndige. Ja, Far, for slik skjedde det som var til velbehag for deg.
22. Alle ting er overgitt til meg av min Far. Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.
23. Da han var alene med disiplene, vendte han seg til dem og sa: Salige er de øynene som ser det dere ser!
24. For jeg sier dere: Mange profeter og konger har ønsket å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det!
25. Og se, en lovkyndig sto fram og fristet ham og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26. Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?
27. Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv!
28. Da sa han til ham: Du svarte rett. Gjør dette, så skal du leve!
29. Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Og hvem er min neste?
30. Jesus tok opp dette og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko, og han falt blant røvere. De både kledde av ham og slo ham og gikk bort og lot ham ligge igjen halvdød.
31. Nå traff det seg slik at en prest dro ned samme veien, og han så mannen og gikk forbi.
32. Likeså kom en levitt til stedet og så ham og gikk forbi.
33. Men en samaritan som var på reise, kom også dit mannen lå. Og da han så ham, fikk han inderlig medynk med ham.
34. Han gikk bort til ham og forbandt sårene hans og helte olje og vin i dem. Og han løftet ham opp på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleiet ham.
35. Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til verten og sa: Plei ham! Og hva mer du måtte legge ut, det skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36. Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som var falt blant røvere?
37. Han sa: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså!
38. Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
39. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
40. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg!
41. Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.
42. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne. #Sal 27:4. Matt 6:33. Fil 3:14.