12. Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela - Gosan og Karan og Resjef og Edens barn i Telassar?
13. Hvor er nå Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarvajims konge, Henas og Ivvas konger?
14. Da Hiskia hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han opp til Herrens hus. Der bredte Hiskia brevet ut for Herrens åsyn.
15. Og Hiskia ba til Herren og sa:
16. Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har skapt himmelen og jorden.
17. Herre, vend ditt øre til og hør! Herre, lukk opp dine øyne og se! Hør alle de ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
18. Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land.
19. De har kastet gudene deres i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein, derfor kunne de gjøre dem til intet.
20. Men frels oss nå, Herre vår Gud. Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, bare du!
21. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot kongen i Assyria, Sankerib,
22. så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23. Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.