10. Så skal dere si til Judas konge Hiskia: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret deg, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd.
11. Du har hørt det kongene i Assyria har gjort med alle landene, hvordan de har ødelagt dem, og så skulle du bli reddet?
12. Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela - Gosan og Karan og Resjef og Edens barn i Telassar?
13. Hvor er nå Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarvajims konge, Henas og Ivvas konger?
14. Da Hiskia hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han opp til Herrens hus. Der bredte Hiskia brevet ut for Herrens åsyn.
15. Og Hiskia ba til Herren og sa:
16. Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har skapt himmelen og jorden.
17. Herre, vend ditt øre til og hør! Herre, lukk opp dine øyne og se! Hør alle de ordene som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud!
18. Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land.
19. De har kastet gudene deres i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein, derfor kunne de gjøre dem til intet.
20. Men frels oss nå, Herre vår Gud. Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, bare du!
21. Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot kongen i Assyria, Sankerib,
22. så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23. Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.
24. Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hogger ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser, og jeg trenger fram til dets øverste høyde, dets frodige skog.
25. Jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørket ut strømmene i Egypt med mine fotsåler.
26. Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fortidens dager har jeg laget det slik. Nå har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger.
27. Deres innbyggere ble maktesløse. De ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og som grønne vekster, som gresset på takene og som korn som er avsvidd før det er fullvokst.
28. Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg.