1. Da den sjuende måneden kom, og Israels barn hadde slått seg ned i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
2. Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sjealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffer på det, slik det står skrevet i Guds mann Mose lov.
3. Så reiste de alteret på dets gamle sted, enda de var redde for de folkene som bodde der i landet. Og de ofret på det brennoffer til Herren, både morgen-brennoffer og kvelds-brennoffer.
4. Så feiret de løvhyttefesten, slik som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag etter det fastsatte tall og på den måte loven befaler, hver dag de offer som var foreskrevet for den dagen.
5. Siden ofret de det daglige brennoffer og de ofrene som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høytider, og likeså hver gang noen kom med et frivillig offer til Herren.
6. Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren, alt før grunnvollen til Herrens tempel var lagt.
7. Så ga de penger til steinhoggerne og tømmermennene, og de ga mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne for at de skulle føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Jaffa, etter den fullmakt som kongen i Persia, Kyros, hadde gitt dem.
8. I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, tok de fatt på verket - Serubabel, Sjealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som var kommet hjem til Jerusalem fra fangenskapet. De satte levittene fra tjueårsalderen og oppover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus.
9. Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas etterkommere, sto alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus. Det samme gjorde Henadads etterkommere med sine sønner og brødre. De hørte også til levittene.
10. Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, ble prestene stilt opp i fullt skrud med trompeter, og de levittene som var Asafs etterkommere, med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet.
11. De sang lov og pris for Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer til evig tid. Og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus.
12. Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene - de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så dette huset bli grunnlagt. Men mange jublet høyt av glede.
13. Folket kunne ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt, for folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.