1. Mens nå Esra lå gråtende foran Guds hus og ba og bekjente, samlet det seg om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn. Og folket gråt sårt.
2. Da tok Sjekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esra: Vi har vært troløse mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til koner. Men ennå er det håp for Israel i denne saken.
3. Så la oss nå gjøre en pakt med vår Gud at vi skal sende fra oss alle disse kvinner og barna deres, for dette rådet er fra Herren og fra de menn som har ærefrykt for vår Guds bud. La oss gå fram etter loven!
4. Stå opp! For det er du som må sørge for dette. Vi skal hjelpe deg. Vær frimodig og sett det i verk!
5. Da sto Esra opp og lot de øverste prestene og levittene og alle Israels høvdinger sverge på at de ville gjøre som det var sagt. Og de sverget på det.
6. Så gikk Esra bort fra plassen foran Guds hus, og han gikk inn i Johanans, Eljasjibs sønns kammer. Da han var kommet dit, kunne han verken ete eller drikke, så dypt sørget han over utroskapen hos dem som var kommet hjem.
7. Deretter sendte de ut en melding i Juda og Jerusalem til alle dem som var kommet hjem, at de skulle samles i Jerusalem.
8. Den som ikke kom innen tre dager, slik som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulle få alt sitt gods bannlyst, og han selv skulle bli utelukket fra de hjemkomnes menighet.
9. Og alle Judas og Benjamins menn samlet seg i Jerusalem innen tre dager var gått. Det var den tjuende dagen i den niende måneden. Hele folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og på grunn av regnbygene.
10. Da sto presten Esra opp og sa til dem: Dere har vært troløse og tatt fremmede kvinner til koner. Dermed har dere økt Israels skyld.
11. Så bekjenn det nå for Herren, fedrenes Gud, og gjør hans vilje! Skill dere fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinnene!
12. Da svarte hele folket og sa med høy røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige til å gjøre.
13. Men folket er tallrikt, og nå er det regntid, så vi er ikke i stand til å stå her ute. Dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to. For det er mange av oss som har syndet i denne saken.
14. La derfor høvdingene våre handle på hele folkets vegne. Og la alle dem i byene våre som har tatt fremmede kvinner til koner, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne saken er avgjort.
15. Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte seg imot dette, og Mesjullam og levitten Sjabbetai støttet dem.
16. De som var kommet hjem fra fangenskapet, gjorde da som det ble sagt. De valgte presten Esra og noen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn. De trådte sammen på den første dagen i den tiende måneden for å granske saken.
17. Og de ble ferdige med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til koner, til den første dagen i den første måneden.
18. Blant prestenes sønner fant de noen som hadde tatt fremmede kvinner til koner. Det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma’aseja og Elieser og Jarib og Gedalja.
19. De ga sin hånd på at de ville sende fra seg disse sine koner, og ofre en vær av buskapen som skyldoffer for den skyld de hadde pådratt seg.
20. Av Immers barn var det Hanani og Sebadja.
21. Av Harims barn var det Ma’aseja og Elia og Sjemaja og Jehiel og Ussia.
22. Av Pasjhurs barn var det Eljoenai, Ma’aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.
23. Av levittene var det Josabad og Sjime’i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser.
24. Av sangerne var det Eljasjib. Av dørvokterne var det Sjallum og Telem og Uri.
25. Av Israel ellers var det: Av Parosjs barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja.
26. Av Elams barn var det: Mattanja, Sakarja, Jehiel, Abdi, Jeremot og Elia.
27. Av Sattus barn var det: Eljoenai, Eljasjib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa.
28. Av Bebais barn var det Johanan, Hananja, Sabbai og Atlai.
29. Av Banis barn var det Mesjullam, Malluk og Adaja og Jasjub og Sjeal og Jeremot.
30. Av Pahat-Moabs barn var det Adna og Kelal, Benaja, Ma’aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse.
31. Videre av Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Sjemaja, Simeon,
32. Benjamin, Malluk og Sjemarja.
33. Av Hasjums barn var det Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse og Sjime’i.
34. Av Banis barn var det Ma’adai, Amram, Uel,
35. Benaja, Bedeja, Keluhi,
36. Vanja, Meremot, Eljasjib,
37. Mattanja, Mattenai, Ja’asu,
38. Bani, Binnui, Sjime’i,
39. Sjelemja, Natan, Adaja,
40. Maknadbai, Sjasjai, Sjarai,
41. Asarel, Sjelemja, Sjemarja,
42. Sjallum, Amarja og Josef.
43. Av Nebos barn var det Je’iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu, Joel og Benaja.
44. Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til koner, og blant dem var det noen som hadde fått barn.