1. Deretter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og veik, og arbeidet er stort. For den herlige bygningen skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud.
2. Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre. Dessuten onyks-steiner og andre edelsteiner, steiner til innfatning, sorte glanssteiner og brokete steiner - alle slags dyre steiner og en mengde marmor.
3. Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi det jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - i tillegg til alt det jeg har samlet sammen til det hellige huset,
4. tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og sju tusen talenter renset sølv til å kle veggene i huset med,
5. så det kan være nok av gull og sølv til alt det som skal være av gull og sølv, og til alle slags arbeid som kunstnere skal utføre. Hvem er nå villig til i dag å fylle sin hånd med gaver til Herren?
6. Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og oppsynsmennene over kongens arbeid:
7. Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern ga de til arbeidet på Herrens hus.
8. Og de som eide edelsteiner, ga dem til skatten i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde oppsyn med.
9. Og folket gledet seg over at de ga så villig, for med udelt hjerte ofret de villig sine gaver til Herren. Også kong David gledet seg meget.
10. Og David priste Herren mens hele forsamlingen var vitne til det, og han sa: Lovet være du, Herre, vår Far Israels Gud, fra evighet og til evighet!
11. Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden! Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt.
12. Rikdom og ære kommer fra deg. Du råder over alle ting, og i din hånd er styrke og makt til å gi storhet og kraft til alle.
13. Så priser vi deg nå, vår Gud, og lover ditt herlige navn.
14. For hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi en frivillig gave som denne? Fra deg kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt deg.
15. For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden og uten håp.
16. Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen.
17. Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i oppriktighet. Av et oppriktig hjerte har jeg villig gitt deg alt dette. Og med glede har jeg nå sett hvordan ditt folk som står her, villig har gitt deg sine gaver.
18. Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud! La dette alltid være ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til deg!
19. Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter og fullføre alt sammen og bygge den herlige bygningen som jeg har tilrettelagt.
20. Deretter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren deres Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
21. Så bar de slaktoffer fram for Herren. Og dagen etter ofret de brennoffer til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam, med de drikkoffer som hører til, og en mengde slaktoffer for hele Israel.
22. Den dagen åt og drakk de for Herrens åsyn med stor glede. Og de gjorde Davids sønn Salomo til konge for andre gang*, og salvet ham til Herrens fyrste, og Sadok til prest.
23. Salomo satt på Herrens trone som konge etter sin far David. Han hadde lykken med seg, og hele Israel viste ham lydighet.
24. Og alle høvdingene og heltene og likeså alle kong Davids sønner hyllet kong Salomo.
25. Herren lot Salomo bli overmåte stor for hele Israels øyne og ga ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt.
26. David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
27. Den tid han var konge over Israel, var førti år. I Hebron regjerte han i sju år, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år.
28. Han døde i høy alder, mett av dager, rikdom og ære. Og hans sønn Salomo ble konge etter ham.
29. Det som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er oppskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.
30. Der er også fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker.