Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29

Gammel Testament

Nytt Testament

1 Krønikebok 19 Norsk Bibel 88-07 (NB)

Ammonittenes konge, Hanun, vanærer Davids sendebud

1. Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde. Og sønnen hans ble konge i hans sted.

2. Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas’ sønn, vennskap, for hans far viste meg vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i sorgen over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham.

3. Men høvdingene over Ammons barn sa da til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste deg? Er ikke hans tjenere heller kommet til deg for å gjøre seg kjent i landet og for å ødelegge og speide i det?

4. Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake, og han skar av dem halvdelen av klærne, like til setet, og lot dem så fare.

David slår ammonittene og syrerne

5. Noen kom til David og meldte det som hadde hendt mennene hans. Da sendte han folk som skulle møte dem, for de var grovt vanæret, og kongen lot si: Bli i Jeriko til skjegget er vokst ut igjen, og så kan dere komme hjem.

6. Da nå Ammons barn så at de hadde gjort seg forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie seg vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma’aka og fra Soba.

7. Så leide de da trettito tusen vogner og kongen i Ma’aka og hans folk. De kom og slo leir foran Medba. Men også Ammons barn samlet seg fra sine byer og dro ut til strid.

8. Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med alle krigsvante menn i hæren.

9. Og Ammons barn rykket ut og stilte seg i fylking foran inngangen til byen. Men de kongene som var kommet dit, sto for seg selv ute på marken.

10. Da Joab så at han hadde fienden mot seg både foran og bak, valgte han ut en del av det beste mannskapet i Israel og stilte dem opp mot syrerne.

11. Resten av folket overlot han til sin bror Absai, og de stilte seg i fylking mot Ammons barn.

12. Og han sa: Dersom syrerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Og dersom Ammons barn blir for sterke for deg, da skal jeg hjelpe deg.

13. Vær modig! La oss vise oss modige for folket vårt og for vår Guds byer, så får Herren gjøre det som er godt i hans øyne.

14. Så rykket Joab fram med folkene sine til strid mot syrerne, og de flyktet for ham.

15. Da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og dro seg inn i byen. Da dro Joab tilbake til Jerusalem.

16. Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrerne som bodde på den andre siden av elven*, skulle dra ut. Og Sjofak, høvdingen over Hadaresers hær, var føreren deres.

17. Da David fikk melding om dette, samlet han hele Israel og gikk over Jordan. Da han kom fram til dem, stilte han seg opp mot dem - han fylket hæren sin mot syrerne, og de kjempet mot ham.

18. Men syrerne flyktet for Israel. Og David drepte blant syrerne mannskapet på sju tusen vogner, og førti tusen mann fotfolk. Også hærføreren Sjofak drepte han.

19. Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og ble hans tjenere. Og syrerne ville ikke hjelpe Ammons barn lenger.