17. Hvis ikke Herren var min hjelper,bodde jeg snart i stillhetens land.
18. Om jeg må si: «Foten min er ustø»,så holder din godhet meg oppe, Herre.
19. Når mitt indre er fullt av urolige tanker,har min sjel glede av din trøst.
20. Kan ondskaps trone være din venn,den som gjør urett til lov?
21. De slår seg sammen mot den rettferdigeog dømmer den uskyldige.
22. Men Herren ble mitt vern,min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
23. Han lot deres urett ramme dem selvog gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem.