1. Herre, du er en Gud som tar hevn.Tre fram i stråleglans, hevnens Gud!
2. Reis deg, du jordens dommer,la de hovmodige få det de fortjener!
3. Hvor lenge, Herre?Hvor lenge skal de urettferdige juble?
4. De taler en strøm av frekke ord,alle som gjør urett, skryter.
5. Folket ditt knuser de, Herre,de kuer din eiendom.
6. Enker og innflyttere dreper de,og farløse myrder de.
7. De sier: «Herren ser det ikke,Jakobs Gud merker det ikke.»
8. Dere uforstandige i folket, merk dere dette!Dårer, når skal dere forstå?
9. Hører ikke han som plantet øret,ser ikke han som formet øyet?
10. Refser ikke han som tukter folkene,han som gir menneskene kunnskap?
11. Herren kjenner menneskenes tanker,han vet at de er tomme.
12. Salig er den du tukter, Herre,den du underviser i din lov.
13. Du vil gi ham ro uten onde dagertil graven er gravd for den lovløse.
14. Herren forkaster ikke sitt folkog forlater ikke sin eiendom.
15. Retten skal igjen bli rettferdig,og alle oppriktige av hjertet skal leve etter den.
16. Hvem står opp for meg mot voldsmenn,hvem stiger fram for meg mot dem som gjør urett?
17. Hvis ikke Herren var min hjelper,bodde jeg snart i stillhetens land.
18. Om jeg må si: «Foten min er ustø»,så holder din godhet meg oppe, Herre.
19. Når mitt indre er fullt av urolige tanker,har min sjel glede av din trøst.
20. Kan ondskaps trone være din venn,den som gjør urett til lov?
21. De slår seg sammen mot den rettferdigeog dømmer den uskyldige.
22. Men Herren ble mitt vern,min Gud ble klippen der jeg søker tilflukt.
23. Han lot deres urett ramme dem selvog gjorde ende på dem i deres ondskap. Herren vår Gud gjorde ende på dem.