1. Til korlederen. Etter «Mut labbén». En salme av David.
2. Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte.Jeg vil fortelle om alle dine under.
3. Jeg vil glede og fryde meg i deg.Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.
4. Når mine fiender trekker seg tilbake,snubler de og går til grunne foran deg.
5. For du har gitt meg rett i min sak,du har satt deg på tronen, du rettferdige dommer.
6. Du truet folkene og utslettet de lovløse,du strøk navnet deres ut for evig.
7. Fienden er borte, lagt i ruiner for alltid,byer rykket du opp med rot;minnet om dem er ikke mer.
8. Men Herren troner til evig tid,til dom har han reist sin trone.
9. Han dømmer verden med rettferd,feller rettferdig dom over folkene.
10. Herren er et vern for dem som blir undertrykt,et vern når de er i nød.
11. De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg.
12. Syng for Herren, han som bor på Sion,fortell om hans gjerninger blant folkene!
13. Han som straffer drap, glemmer ikke;han husker de hjelpeløses skrik.
14. Vær meg nådig, Herre!Se hvordan mine uvenner plager meg.Du fører meg opp fra dødens porter
15. så jeg kan lovprise deg i Sions porter.Jeg vil juble over din frelse!
16. Folkene faller i graven de gravde,føttene fanges i garnet de selv spente ut.
17. Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd.Den lovløse fanges i sin egen ugjerning. Higgajon. Sela
18. Til dødsriket skal de lovløse fare,alle folkeslag som glemmer Gud.
19. Den fattige blir ikke glemt for alltid,de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider.
20. Reis deg, Herre!La ikke mennesker få makten,la folkene få sin dom for ditt ansikt.
21. Fyll dem med redsel, Herre!La folkene forstå at de bare er mennesker. Sela