7. Ondskapen strømmer ¬fra deres indre,hjertets tanker trenger seg fram.
8. De håner ¬og taler ondskapsfullt,ovenfra truer de med trengsel.
9. De løfter munnen ¬mot himmelen,og tungen farer omkring ¬på jorden.
10. Derfor vender folk seg til dem,og vann i mengde ¬suger de i seg.
11. De sier: ¬«Hvordan vet Gud om det?Har Den Høyeste ¬kjennskap til noe?»
12. Ja, slik er de ugudeligesom alltid er trygge ¬og øker sin rikdom.
13. Forgjeves ¬har jeg holdt hjertet rentog vasket mine hender ¬til tegn på uskyld.
14. Enda ble jeg plaget hele dagen,hver morgen ble jeg tuktet.
15. Hadde jeg sagt: ¬«Slik vil jeg tale»,da hadde jeg sveket ¬dine sønners ætt.
16. Så grublet jeg ¬for å skjønne dette;det var pinefullt for meg
17. – til jeg gikk inn ¬i Guds helligdom;da skjønte jeg ¬hvordan det går dem til slutt.
18. Ja, du fører dem ut ¬på glatte veier,du lar dem falle ¬og gå til grunne.
19. Å, hvor brått de går til grunne,de blir revet bort ¬og ender i redsel.
20. Likesom vi forakter en drømnår vi våkner om morgenen,slik ringeakter du synet av demnår du reiser deg, Herre.
21. Så lenge mitt sinn var bittert,og jeg kjente ¬at det stakk i hjertet,
22. var jeg dum og uforstandig;som et fe var jeg mot deg.
23. Men jeg blir alltid hos deg,du har grepet min høyre hånd.
24. Du leder meg med ditt råd,og siden tar du meg opp ¬i herlighet.
25. Hvem har jeg ellers ¬i himmelen?Når jeg bare har deg,ønsker jeg ikke noe på jorden.