14. Enda ble jeg plaget hele dagen,hver morgen ble jeg tuktet.
15. Hadde jeg sagt: ¬«Slik vil jeg tale»,da hadde jeg sveket ¬dine sønners ætt.
16. Så grublet jeg ¬for å skjønne dette;det var pinefullt for meg
17. – til jeg gikk inn ¬i Guds helligdom;da skjønte jeg ¬hvordan det går dem til slutt.
18. Ja, du fører dem ut ¬på glatte veier,du lar dem falle ¬og gå til grunne.
19. Å, hvor brått de går til grunne,de blir revet bort ¬og ender i redsel.
20. Likesom vi forakter en drømnår vi våkner om morgenen,slik ringeakter du synet av demnår du reiser deg, Herre.
21. Så lenge mitt sinn var bittert,og jeg kjente ¬at det stakk i hjertet,
22. var jeg dum og uforstandig;som et fe var jeg mot deg.