15. Du gjør oss til et ordtak ¬blant folkene,lar folkeslag riste på hodet ¬av oss.
16. Min vanære har jeg alltid ¬for øye,mitt ansikt rødmer av skam,
17. når jeg hører dem ¬som håner og spotter,når jeg ser min fiende ¬som vil ha hevn.
18. Alt dette har kommet over oss,enda vi ikke har glemt degog ikke har sveket din pakt.
19. Vårt hjerte har ikke veket ¬fra deg,våre fottrinn har ikke forlatt ¬din vei.
20. Likevel har du støtt oss bortdit hvor sjakalene holder til,og skjult oss ¬i det dypeste mørke.
21. Hadde vi glemt å tilbe vår Gudog strakt våre hender ¬mot en fremmed gud,
22. da ville vel Gud ha merket det?Han kjenner jo hjertets ¬skjulte tanker.
23. Men for din skyld drepes vi ¬dagen lang,vi regnes som slaktesauer.
24. Våkn opp! ¬Hvorfor sover du, Herre?Våkn opp, forkast oss ikke ¬for alltid!
25. Hvorfor skjuler du ditt ansikt,hvorfor glemmer du ¬vår nød og vår trengsel?
26. Vår sjel er bøyd i støvet,vår kropp ligger trykket ¬til jorden.
27. Reis deg og kom oss til hjelp,fri oss ut ¬for din trofasthets skyld!