10. Likevel støtte du oss bort ¬med skam,du drog ikke ut med våre hærer.
11. Du lot oss vike tilbake ¬for fienden;de som hatet oss, ¬røvet til seg bytte.
12. Du har overgitt oss som slaktefeog spredt oss blant folkeslagene.
13. Du har solgt ditt folk ¬til spottpris,du tok ikke stor betaling for det.
14. Du gjør oss til hån ¬for våre grannefolk,til spott og spe ¬for dem som bor omkring oss.
15. Du gjør oss til et ordtak ¬blant folkene,lar folkeslag riste på hodet ¬av oss.
16. Min vanære har jeg alltid ¬for øye,mitt ansikt rødmer av skam,
17. når jeg hører dem ¬som håner og spotter,når jeg ser min fiende ¬som vil ha hevn.
18. Alt dette har kommet over oss,enda vi ikke har glemt degog ikke har sveket din pakt.
19. Vårt hjerte har ikke veket ¬fra deg,våre fottrinn har ikke forlatt ¬din vei.
20. Likevel har du støtt oss bortdit hvor sjakalene holder til,og skjult oss ¬i det dypeste mørke.
21. Hadde vi glemt å tilbe vår Gudog strakt våre hender ¬mot en fremmed gud,
22. da ville vel Gud ha merket det?Han kjenner jo hjertets ¬skjulte tanker.
23. Men for din skyld drepes vi ¬dagen lang,vi regnes som slaktesauer.