38. Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt,og han lot det ikke mangle fe.
39. Men siden minket de i tall;de ble bøyd og tyngetav ulykke og sorg.
40. Han øste ringeakt ¬ut over stormenn,og lot dem gå vill ¬i veiløst øde,
41. men løftet de fattige ¬opp av armodog gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk.
42. De oppriktige ser det, ¬og gleder seg,men all ondskap ¬må lukke sin munn.
43. Den som er vis, ¬skal merke seg detteog akte ¬på Herrens velgjerninger.