26. De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,så folk mistet motet i nøden.
27. De tumlet og ravet som drukne,var helt fra sans og samling.
28. Da ropte de i sin nød til Herren,og han førte dem ut ¬av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,havets bølger falt til ro.
30. Glade ble de da det stilnet;han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.
32. De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamlingog prise ham ¬i kretsen av de eldste.
33. Han gjorde elver til ødemark,vannrike kilder ¬til tørstende land
34. og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken;for de som bodde der, var onde.
35. Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjernog det tørre land til kildevell.
36. Der lot han de sultende ¬slå seg ned,de fikk grunnlegge en by å bo i.