15. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
16. at han sprenger bronseporterog slår bommer av jern ¬i stykker.
17. Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd,de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18. All slags mat fikk de avsky for,de kom like til dødens porter.
19. Da ropte de i sin nød til Herren,og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20. Han sendte sitt ord ¬og leget demog fridde dem fra graven.
21. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.
22. De skal bære fram takkoffer,og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger.
23. Noen drog ut på havet ¬med skip,drev handel på store hav.
24. De fikk se Herrens gjerninger,hans underverk ute på dypet.
25. Han bød, og det blåste opp ¬til uvær,havets bølger gikk høye.
26. De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,så folk mistet motet i nøden.
27. De tumlet og ravet som drukne,var helt fra sans og samling.
28. Da ropte de i sin nød til Herren,og han førte dem ut ¬av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,havets bølger falt til ro.
30. Glade ble de da det stilnet;han førte dem ¬til den havn de ønsket.