1. Pris Herren, for han er god,hans miskunn varer til evig tid!
2. Så skal de si, ¬de som Herren forløste,de som han løste ut av nøden
3. og førte sammen fra andre land,fra øst og vest, fra nord og sør.
4. Noen fór vill ¬i ørken og på steppe;de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5. De var sultne og tørsteog hadde ikke kraft i sin sjel.
6. Da ropte de i sin nød til Herren,og han berget dem ut ¬av trengslene.
7. Han førte dem på den rette vei,så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
9. at han slokker ¬deres brennende tørstog metter de sultne ¬med det som godt er.
10. Noen satt i stummende mørke,hjelpeløse, lenket i jern,
11. fordi de hadde stått ¬Guds ord imotog foraktet Den Høyestes råd.