40. Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41. Han overgav dem ¬til andre folk,de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42. Fiendene plaget dem hardt,under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43. Mange ganger reddet han dem;enda la de planer i trassog sank dypt i synd.
44. Men Herren hørte deres ropog så til dem i nøden.
45. Han kom i hu sin pakt ¬med demog skånte dem ¬i sin store miskunn.
46. Så lot han dem møte ¬barmhjertighethos alle som tok dem til fange.
47. Frels oss, Herre, vår Gud,før oss sammen ¬fra folkeslagene,så vi kan prise ditt hellige navnog sette vår ære ¬i å lovsynge deg.