4. Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenneden godhet du viser ditt folk.Kom til meg med din frelse,
5. så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke,glede meg med ditt glade folkog prise meg lykkelig ¬sammen med dine.
6. Vi har syndet med våre fedre,vi har gjort ille ¬og levd ugudelig.
7. Da våre fedre var i Egypt,gav de ikke akt på dine under.De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger,ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg.
8. Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld,for han ville vise ¬sin veldige kraft.
9. Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr;gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen.
10. Han frelste dem ¬fra uvenners voldog fridde dem ut av fiendehånd.
11. Vannet dekket deres ¬motstandere,ikke én av dem ble tilbake.
12. Da trodde de på hans ordog sang en lovsang til hans pris.
13. Men de glemte snart hans verkog ventet ikke på råd fra ham.
14. De ble fylt av begjær ¬i ødemarkenog satte Gud på prøve ¬i ørkenen.
15. Da lot han dem få ¬det de krevde,men gav dem avsmak på maten.
16. De ble harme på Moses i leirenog på Aron, som var vigslet ¬til Herren.
17. Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datanog skjulte Abirams flokk.
18. Det brøt ut ild i flokken deres,og flammen fortærte ¬de onde menn.