32. De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden;for deres skyld ¬gikk det Moses ille.
33. De gjorde ham bitter i sinn,så han talte uoverlagte ord.
34. De utryddet ikke folkene ¬i landet,som Herren hadde befalt dem,
35. men blandet seg med andre folkog lærte å gjøre som de.
36. De dyrket deres avgudsbilder,og de ble en snare for dem.
37. De ofret sine sønner og døtretil de onde ånder.
38. De drepte uskyldige barn.Blodet av sine sønner og døtreofret de til Kanaans gudebilder,så landet ble vanhelliget ¬av blodet.
39. De ble urene ¬ved sine gjerninger,ved sin atferd ¬var de utro mot Gud.
40. Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41. Han overgav dem ¬til andre folk,de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42. Fiendene plaget dem hardt,under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43. Mange ganger reddet han dem;enda la de planer i trassog sank dypt i synd.
44. Men Herren hørte deres ropog så til dem i nøden.
45. Han kom i hu sin pakt ¬med demog skånte dem ¬i sin store miskunn.