1. Som snø om sommeren ¬og regn i skurden,så lite høver ære for en dåre.
2. Lik spurv og svale ¬som flyr uten mål,er grunnløs forbannelse ¬– den rammer ikke.
3. Som svepe til hesten ¬og tømme til eseleter riset til dårenes rygg.
4. Svar ikke dåren ¬like dumt som han spør,for at ikke også du skal bli ¬som han.
5. La dåren få svar som passer ¬til hans dumhet,så han ikke blir vis i egne øyne.
6. Den som sender bud ¬med en dåre,hogger føttene av seg ¬og må tåle hard medfart.
7. Slappe henger den lammes ¬legger,likeså ordspråk ¬i munnen på dårer.
8. Lik den som legger en stein ¬i slyngen,er den som gir en dåre heder.
9. Som en tornebusk ¬i hånden på drukken manner ordspråk i munnen på dårer.
10. Lik en skytter som sårer ¬alle og enhver,er den som leier en dåreeller folk som tilfeldig går forbi.
11. Lik hunden som snur seg ¬til sitt spy,er en dåre som gjentar ¬sin dumhet.
12. Ser du en mann ¬som tror han er vis,er det større håp for dåren ¬enn for ham.
13. Den late sier: ¬«Det er en løve på veien,en ungløve ute i gatene.»
14. Døren dreier seg om tappen,den late snur seg i sengen.
15. Den late stikker hånden i fatet,men gidder ikke føre den ¬til munnen.
16. Den late tror han er visereenn sju som gir kloke svar.
17. Lik en som tar fatt i ørenepå en hund som løper forbi,er den som farer opp i sinnefor en trette han ikke ¬har noe med.
18. Lik en galning som sender utbrannpiler og drepende skudd,
19. er den som har sveket sin venn ¬og sier:«Jeg gjorde det bare for spøk.»
20. Er det slutt på veden, ¬slokner ilden;er baktaleren borte, ¬stilner tretten.
21. Det trengs kull til glør ¬og ved til ildog en trettekjær mann ¬til å tenne strid.
22. En baktalers ord ¬er som lekre retter,de synker ned i kroppen.
23. Som sølvbelegg på et leirkarer glatte lepper og ondskap ¬i hjertet.
24. En uvenn skaper seg til ¬med leppene,men i sitt indre bærer han ¬på svik.
25. Gjør han røsten blid, ¬så tro ham ikke,for det er sju slags styggedom ¬i hans hjerte.
26. Selv om en skjuler sitt hat ¬med list,kommer ondskapen fram ¬når folket samles.
27. Den som graver en grav, ¬faller selv i den,den som velter opp en stein, ¬får den over seg.
28. Den som taler med falsk tunge,hater den han knuser;en sleip munn ¬volder manges fall.