1. Kvinners visdom ¬bygger huset,men dårskapen river det ned ¬med sine hender.
2. Den som ferdes rett, ¬har frykt for Herren,den som går krokveier, ¬ringeakter ham.
3. Dårens munn blir et ris ¬for hans hovmod,men for vismenn er leppene ¬et vern.
4. Når en ikke har okser, ¬er krybben tom,med sterke stuter ¬følger stor avling.
5. Et troverdig vitne lyver ikke,men falske vitner ¬farer med løgn.
6. En spotter søker visdom, ¬men finner den ikke;for den som er klok, ¬er det lett å få kunnskap.
7. Hold deg borte ¬fra tåpelige menn,du finner ikke forstand ¬på deres lepper.
8. Det er den klokes visdomat han kjenner sin vei,og det er dårenes dumhetat de narrer seg selv.
9. Dårene spotter skyldofferet,men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10. Hjertet kjenner sin egen kvide,og ingen annen er med det ¬i gleden.
11. De ugudeliges hus blir lagt øde,men det gror ¬i de rettsindiges telt.
12. Om mannen mener ¬at veien er rett,kan den likevel ende i døden.
13. Selv når en ler, kan hjertet lide,og gleden ender ofte med sorg.
14. Den frafalne får igjen ¬for sin ferd,og en god mann holder seg ¬borte fra ham.
15. En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt,den kloke gir akt på sine skritt.
16. Den vise frykter og skyr ¬det onde,dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17. Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting,den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt.
18. Dumhet blir troskyldige til del,men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.
19. De onde må bøye seg ¬for de gode,de ugudelige stårved de rettferdiges dører.
20. Selv av venner ¬blir den fattige hatet,men mange er de ¬som elsker den rike.
21. Synd gjør den som forakter ¬sin neste,sæl er den som har medynk ¬med de arme.
22. De som tenker ut ondt, ¬farer vill,de som har godt i sinne,møter miskunn og troskap.
23. Alt strev fører vinning med seg,men tomt snakk gir bare tap.
24. De vise blir kronet med rikdom,dårenes dumhet er og blir ¬dumhet.
25. Et troverdig vitne berger liv,men den som farer med løgn, ¬er en sviker.
26. Den som frykter Herren, ¬har et sikkert vern,det er en tilflukt for hans barn.
27. Frykt for Herren er en kilde ¬til liv,en hjelp til å unngå ¬dødens snarer.
28. En tallrik befolkning ¬er til heder for kongen,men mangel på folk ¬gjør at fyrsten faller.
29. Sindig mann har stor innsikt,bråsinne er den største dårskap.
30. Sinnets ro gir kroppen liv,lidenskap er som råttenskap ¬i ben.
31. Den som er hard mot en ¬stakkar, håner hans skaper,den som er mild mot de fattige, ¬ærer Gud.
32. Den gudløse felles ¬av sin egen ondskap,i sin ærlighet finner ¬den rettferdige ly.
33. I klok manns hjerte ¬finner visdommen ro,og hos dårer gir den seg ¬til kjenne.
34. Rettferd løfter et folk,men synd er en skam ¬for folkene.
35. Kongen er velvillig mot ¬den kloke tjener,men harm på den ¬som gjør noe skammelig.