2. Den som ferdes rett, ¬har frykt for Herren,den som går krokveier, ¬ringeakter ham.
3. Dårens munn blir et ris ¬for hans hovmod,men for vismenn er leppene ¬et vern.
4. Når en ikke har okser, ¬er krybben tom,med sterke stuter ¬følger stor avling.
5. Et troverdig vitne lyver ikke,men falske vitner ¬farer med løgn.
6. En spotter søker visdom, ¬men finner den ikke;for den som er klok, ¬er det lett å få kunnskap.
7. Hold deg borte ¬fra tåpelige menn,du finner ikke forstand ¬på deres lepper.
8. Det er den klokes visdomat han kjenner sin vei,og det er dårenes dumhetat de narrer seg selv.
9. Dårene spotter skyldofferet,men velvilje rår ¬blant rettsindige.
10. Hjertet kjenner sin egen kvide,og ingen annen er med det ¬i gleden.
11. De ugudeliges hus blir lagt øde,men det gror ¬i de rettsindiges telt.
12. Om mannen mener ¬at veien er rett,kan den likevel ende i døden.
13. Selv når en ler, kan hjertet lide,og gleden ender ofte med sorg.
14. Den frafalne får igjen ¬for sin ferd,og en god mann holder seg ¬borte fra ham.
15. En troskyldig mann tror alt ¬som blir sagt,den kloke gir akt på sine skritt.
16. Den vise frykter og skyr ¬det onde,dåren går på ¬og kjenner seg trygg.
17. Den som er bråsint, ¬gjør dumme ting,den som rolig tenker seg om, ¬blir mislikt.
18. Dumhet blir troskyldige til del,men de kloke blir kronet ¬med kunnskap.