18. De lurte på våre fottrinn,så vi ikke kunne gå på gatene.Vår ende var nær, ¬vår tid var omme,ja, vår siste stund var kommet.
19. De som forfulgte oss, ¬var raskereenn ørner i flukt ¬under himmelen.Over fjellene jaget de oss,i ødemarken lurte de på oss.
20. Vår livsånde, Herrens salvede,ble fanget i deres fallgraver.Det var om ham vi tenkte:«I ly av ham ¬skal vi leve blant folkene.»
21. Fryd og gled deg, ¬Edoms datter,du som bor i landet Us.Også til deg ¬skal det rekkes et beger;du skal bli drukken ¬og kle deg naken.
22. Din skyld er betalt, ¬du Sions datter,han vil ikke føre deg ¬bort igjen.Men din misgjerning ¬straffer han, Edom,dine synder avslører han.