14. Som blinde streifet de omkringi gatene, tilsølt av blod,så ingen kunne røreklærne de hadde på seg.
15. «Av veien! Uren!» ¬ropte folk til dem.«Av veien, av veien! Ikke rør!»Når de flykter ¬og flakker omkring,sies det blant folkeslagene:«De får ikke bli her lenger.»
16. Herren selv har spredt dem,han enset dem ikke lenger.De tok ikke hensyn til presteneog hadde ingen medynk ¬med de gamle.
17. Vi stirret fremdeles etter hjelptil øynene ble såre, ¬men forgjeves.Fra vårt vakttårn ¬speidet vi etter et folksom likevel ikke kunne hjelpe.
18. De lurte på våre fottrinn,så vi ikke kunne gå på gatene.Vår ende var nær, ¬vår tid var omme,ja, vår siste stund var kommet.
19. De som forfulgte oss, ¬var raskereenn ørner i flukt ¬under himmelen.Over fjellene jaget de oss,i ødemarken lurte de på oss.
20. Vår livsånde, Herrens salvede,ble fanget i deres fallgraver.Det var om ham vi tenkte:«I ly av ham ¬skal vi leve blant folkene.»
21. Fryd og gled deg, ¬Edoms datter,du som bor i landet Us.Også til deg ¬skal det rekkes et beger;du skal bli drukken ¬og kle deg naken.