15. Han støtter seg til sitt eget hus,men det holder ikke;han klynger seg til det, ¬men det står ikke støtt.
16. Han står som et frodig tre ¬i solen,grenene brer seg ut over hagen.
17. Røttene fletter seg inn ¬i en steinrøys,haker seg fast mellom steinene.
18. Men rives han bort fra det sted ¬hvor han bodde,kjennes det ikke ved ham: ¬«Jeg har ikke sett deg.»
19. Se, slik tar hans livsløp slutt,og en annen gror opp av jorden.
20. Se, Gud vil aldri vise bortden som er hel i sin ferd;men ugjerningsmenn ¬tar han ikke i hånden.
21. Han vil fylle din munn ¬med latterog legge jubelrop ¬på dine lepper.
22. De som hater deg, ¬må kle seg i skam,de gudløses telt blir borte.