16. Lederne for dette folketførte dem på villspor;de som skulle ledes, ble ført vill.
17. Derfor skånte ikke Herren ¬deres unge mennog hadde ikke medynk ¬med farløse og enker;for alle var gudløse ¬ugjerningsmenn,hver eneste munn talte dårskap.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
18. Ja, ondskapen brenner som ildog fortærer torn og tistel;den setter tetteste skogen ¬i brann,og røken stiger høyt til værs.
19. Landet er satt i brannfordi Herren, Allhærs Gud, ¬er harm,og folket blir til føde for ilden.Det er ingen ¬som skåner sin bror.
20. De biter til høyre ¬og er likevel sultne,de glefser til venstre ¬og blir ikke mette.Hver mann eter sin neste,