4. Du møter dem ¬som med glede gjør rettog tenker på hvordan ¬du går fram.Men du ble harm, og vi syndet.Slik har det alltid vært– kan vi enda bli frelst?
5. Alle ble vi som urene;selv våre rettferdige gjerningervar som skittent tøy.Vi ble alle som vissent løvog ble ført bort av vindenpå grunn av våre misgjerninger.
6. Det er ingen som påkaller ¬ditt navnog ingen som tar seg sammenfor å holde fast ved deg.For du har skjult ditt ansikt ¬for ossog gitt oss våre synder i vold.
7. Men, Herre, du er da vår far!Vi er leire, og du har formet oss,alle er vi et verk av din hånd.
8. Herre, vær ikke så harm,kom ikke evig i hu vår skyld!Vend blikket hit, ¬vi er jo alle ditt folk!
9. Dine hellige byer ligger øde,Sion er blitt en ødemarkog Jerusalem en ørken.
10. Vårt hellige, herlige tempel,der våre fedre lovet deg,er blitt et bytte for ilden.Alt vi var glad i, er lagt i ruiner.
11. Kan du rolig se på dette, Herre,tie og ydmyke oss så dypt?