11. Vi brummer alle som bjørner,vi klynker og klager som duer.Vi venter på rettferd, ¬men den kommer ikke,på frelse, men den ¬er langt borte fra oss.
12. Du ser at våre synder er mange,våre overtredelser ¬vitner imot oss.Ja, våre synder vet vi om,våre misgjerninger kjenner vi:
13. Vi har gjort opprør mot Herren,har fornektet hamog vendt oss bort fra vår Gud.Vi har talt om vold og frafall,og mumlet svikefulle ordsom var avlet i hjertet.
14. Derfor er retten drevet tilbake,rettferdigheten står langt borte.På torget er sannheten falt,og det som er rett, ¬kommer ingen vei.
15. Troskapen er blitt borte,og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne –at det ikke var retten ¬som rådde.
16. Han så at ikke én ¬trådte fram,og undret seg overat ingen førte hans sak.Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham,hans egen rettferd ¬som støttet ham.
17. Han tok rettferd på seg ¬som brynjeog satte frelsens hjelm ¬på sitt hode.Så kledde han seg ¬i hevnens draktog hyllet seg ibrennende iver ¬som en kappe.
18. Han gjengjelder folk ¬etter det de har gjort,med harme mot uvenner, ¬hevn over fiender,selv mot fjerne kyster ¬gjør han gjengjeld.
19. De skal frykteHerrens navn i vestog hans herlighet i øst.For den kommer ¬lik en veldig flomsom drives fram ¬av Herrens storm.
20. Han kommer til Sion ¬som forløser,til alle dem av Jakobs ættsom vender om fra synd,lyder ordet fra Herren.