3. Han sa til meg: ¬«Du er min tjener, Israel,på deg vil jeg vise min herlighet.»
4. Men jeg sa: ¬«Jeg har strevd forgjeves,til ingen nytte ¬har jeg brukt opp min kraft.Min rett er likevel hos Herren,min lønn er hos min Gud.»
5. «Og nå,» sier Herren,som fra jeg var i mors livhar formet meg til sin tjenerfor å føre Jakob tilbake til hamog samle Israel hos ham– jeg er æret i Herrens øyne,min Gud er blitt min styrke,
6. «det er ikke nok ¬at du er min tjenersom skal reise opp igjen ¬Jakobs stammerog føre de bevarte ¬av Israel tilbake.Jeg gjør deg til et lys ¬for folkeslag,så min frelse kan nå ¬til jordens ende.»
7. Så sier Herren, folkets forløser,Israels Hellige,til ham som er foraktet ¬og avskydd av folk,en trell under dem ¬som har makten: Konger skal se det og reise seg,fyrster skal kaste seg til jorden,for Herrens skyld, ¬han som er trofast,for Israels Hellige, ¬som valgte deg ut.
8. Så sier Herren:Jeg bønnhører deg i nådens tidog hjelper deg på frelsens dag.Jeg har formet degog gjort deg til en pakt ¬for folket,for at du skal reise landet ¬på foteog skifte ut eiendommer ¬som ligger øde,
9. og si til fangene: «Gå ut!»til dem som er i mørket: ¬«Kom fram!» De skal finne mat langs veieneog beite på alle snaue høyder.
10. De skal ikke sulte og ikke tørste,verken sol eller hete ¬skal skade dem.For han som har barmhjertighet ¬med dem,han skal føre demog lede dem til kildevell.
11. Jeg gjør alle fjell til farbar vei,mine kongsveier ¬skal bygges høyere.
12. Se, der kommer de langveisfra,noen fra nord og noen fra vestog noen fra Sinim-landet.
13. Fryd deg, himmel, ¬og juble, du jord,bryt ut i gledesrop, dere fjell!For Herren trøster sitt folkog viser barmhjertighetmot de hjelpeløse ¬som hører ham til.
14. Sion sier: ¬«Herren har forlatt meg,min Gud har glemt meg.»
15. Kan en kvinne glemme ¬sitt diende barnog ikke ha ømhet ¬for sønnen hun fødte?Og selv om en mor kan glemme,så vil jeg aldri glemme deg.