1. Hør på meg, ¬dere fjerne kyster,lytt, dere folk langt borte!Fra mors liv av ¬har Herren kalt meg,før jeg ble født, ¬har han nevnt mitt navn.
2. Han har gjort min munn ¬til et kvast sverdog skjult meg i skyggen ¬av sin hånd.Han har gjort meg til en spiss pilog holder meg gjemt ¬i sitt kogger.
3. Han sa til meg: ¬«Du er min tjener, Israel,på deg vil jeg vise min herlighet.»
4. Men jeg sa: ¬«Jeg har strevd forgjeves,til ingen nytte ¬har jeg brukt opp min kraft.Min rett er likevel hos Herren,min lønn er hos min Gud.»
5. «Og nå,» sier Herren,som fra jeg var i mors livhar formet meg til sin tjenerfor å føre Jakob tilbake til hamog samle Israel hos ham– jeg er æret i Herrens øyne,min Gud er blitt min styrke,
6. «det er ikke nok ¬at du er min tjenersom skal reise opp igjen ¬Jakobs stammerog føre de bevarte ¬av Israel tilbake.Jeg gjør deg til et lys ¬for folkeslag,så min frelse kan nå ¬til jordens ende.»
7. Så sier Herren, folkets forløser,Israels Hellige,til ham som er foraktet ¬og avskydd av folk,en trell under dem ¬som har makten: Konger skal se det og reise seg,fyrster skal kaste seg til jorden,for Herrens skyld, ¬han som er trofast,for Israels Hellige, ¬som valgte deg ut.
8. Så sier Herren:Jeg bønnhører deg i nådens tidog hjelper deg på frelsens dag.Jeg har formet degog gjort deg til en pakt ¬for folket,for at du skal reise landet ¬på foteog skifte ut eiendommer ¬som ligger øde,
9. og si til fangene: «Gå ut!»til dem som er i mørket: ¬«Kom fram!» De skal finne mat langs veieneog beite på alle snaue høyder.