17. De arme og fattige ¬leter etter vann,men forgjeves; ¬tungen brenner av tørst.Jeg, Herren, ¬vil høre deres bønn,Israels Gud forlater dem ikke.
18. Jeg lar elver renne fram ¬på snaue høyderog kilder midt i dalene.Jeg gjør ødemarken ¬til sivgrodd tjernog det tørre land til kildevell.
19. Jeg lar sedrer vokse i ørkenen,akasier, myrter og oliventrær.Jeg planter sypresser ¬i ødemarkensammen med gran ¬og buksbom,
20. så alle kan se og viteat Herrens hånd ¬har utført dette,legge seg på hjerte og skjønneat Israels Hellige har skapt det.
21. Legg saken fram! sier Herren.Kom med bevisene! ¬sier Jakobs konge.
22. La dem komme ¬og kunngjøre ossdet som siden skal skje. Fortell oss ¬hva som før har hendt,så vi kan merke oss det!Eller la oss få høre ¬hva som skal komme,så vi kan vite hva utgangen blir!
23. Kunngjør det ¬som en gang skal hende,så vi kan skjønne ¬at dere er guder!Gjør bare noe, godt eller ondt,så vi alle kan se det og undres!
24. Se, dere er slett ingenting,og det dere gjør, ¬er ingenting verd.Avskyelig er det å velge dere.
25. Jeg har vakt opp en mann ¬fra nord,og han kommer, ¬fra et land i øst;han skal påkalle mitt navn.Styresmenn tråkker han ned ¬som søle,likesom pottemakeren ¬stamper leire.
26. Hvem kunngjorde dette ¬fra først av,så vi kunne vite det?Hvem forkynte det ¬i gammel tid,så vi kunne si: «Det er rett»?Ingen har kunngjort det ¬eller fortalt det,ingen har hørt et ord fra dere.
27. Jeg er den første ¬som sier til Sion:«Se, der er de!»og sender gledesbud ¬til Jerusalem.
28. Jeg ser meg om, ¬men det finnes ingen,ikke én som kan gi råd,så jeg kunne spørre dem ¬og få svar.
29. Nei, alle sammen er ingenting,og det de gjør, ¬er ingenting verd.Gagnløse er deres støpte bilder.