1. Vær stille, fjerne kyster, ¬og hør på meg,la folkene samle nye krefter.La dem komme og tale sin sak!Sammen vil vi tre fram ¬for retten.
2. Hvem har vakt opp ¬den mannen fra østsom møter seier hvor han går?Hvem gir folkeslag i hans maktog lar ham herske over konger?Med sverdet ¬gjør han dem lik støv,med buen lik fykende halmstrå.
3. Han forfølger dem, ¬og trygt går han fram,han berører knapt nok veien ¬med foten.
4. Hvem var det ¬som satte dette i verk?Han som helt fra begynnelsenkalte slektene fram.Jeg, Herren, er den første,og jeg skal være hos de siste.
5. Fjerne kyster ser det og frykter,jordens ender skjelver ¬av redsel.Nå nærmer de seg, de kommer.
6. Den ene hjelper den andreog sier til ham: ¬«Ta freidig fatt!»
7. Mesteren setter mot ¬i gullsmeden;den som banker metallet til ¬med hammeren,oppmuntrer ham ¬som slår på ambolten.Han sier om loddingen: ¬«Den er god.»Så fester de bildet med nagler,for at det skal stå støtt.
8. Men Israel, du min tjener,Jakob, som jeg har utvalgt,du ætling av Abraham, ¬min venn!
9. Jeg hentet deg fra jordens enderog kalte deg ¬fra dens ytterste grense.Jeg sa til deg: ¬«Du er min tjener,jeg har utvalgt deg ¬og ikke støtt deg bort.»
10. Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg.Se deg ikke rådvill omkring,for jeg er din Gud!Jeg gjør deg sterk ¬og hjelper deg,ja, holder deg oppe ¬med min frelserhånd.
11. Se, alle som er harme på deg,blir til spott og skam.De som setter seg opp mot deg,går til grunne og blir borte.