19. De trærne som blir igjen ¬i skogen,vil det bli lett å telle;en smågutt kan skrive dem opp.
20. Den dagen skal Israels restog de av Jakobs ætt ¬som er berget,ikke lenger støtte seg ¬til ham som slo dem,men i troskap skal de støtte segtil Herren, Israels Hellige.
21. En rest skal vende om, ¬en rest av Jakob,til den veldige Gud.
22. For selv om folket ditt, Israel,var tallrikt som havets sand,skal bare en rest vende om.Utslettelsen er fast bestemt,den velter fram ¬med rettferdighet.
23. For Herren, Allhærs Gud,lar utslettelsen som er bestemt,fullbyrdes over hele jorden.
24. Så sier Herren, Allhærs Gud:Mitt folk, du som bor på Sion,vær ikke redd for Assurnår han slår deg med sin stokkog løfter staven over deg,som de gjorde det i Egypt.
25. For ennå er det bare ¬en liten stund,så er det slutt på min harme,og jeg gjør ende på fienden ¬i min vrede.
26. Da svinger Herren, ¬Allhærs Gud,en svepe over ham,som da Midjan ble slått ¬ved Orebs-berget.Han rekker sin stav ¬ut over havetog løfter den ¬som han gjorde i Egypt.
27. Den dagen skal det skjeat byrden blir tatt bort ¬fra din skulderog åket fra din nakke;du blir i godt hold, ¬så åket sprenges.
28. Fienden kommer over Ajjatog drar forbi Migron.I Mikmas lar han sitt tren ¬bli igjen.
29. Så går de gjennom skaret:«I Geba tar vi vårt nattkvarter!»Rama ryster av redsel,folk flykter fra Sauls Gibea.