7. I din velde slår du ¬dine motstandere ned;du slipper løs din brennende ¬vrede,og den fortærer dem som halm.
8. Ved ditt åndepust tårnet ¬vannet seg opp,bølgene stod som en voll,og dypets strømmer størknet.
9. Fienden sa:«Jeg følger etter ¬og når dem igjen,deler bytte og stiller min trang ¬på dem.Jeg drar sverdetog utrydder dem ¬med min hånd.»
10. Du blåste med din ånde,og havet dekket dem,de sank som bly ¬i det veldige vann.
11. Hvem er som du blant gudene, ¬Herre?Hvem er som du, ¬så herlig og hellig,skremmende i storverk,underfull i gjerning?
12. Du rakte ut din høyre hånd,da slukte jorden dem.
13. I din godhet førte dudet folket som du forløste.Du ledet dem med din krafttil din hellige bolig.
14. Folkene hørte det og skalv,angst grep dem som bor ¬i Filisterland.
15. Da ble Edoms høvdinger ¬forferdet,de mektige i Moab ble grepet ¬av redsel,alle som bor i Kanaan, ¬mistet motet.