1. Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:Jeg vil lovsynge Herren,for han er høy og herlig;hest og kriger styrtet han ¬i sjøen.
2. Herren er min kraft ¬og min styrke,og han er blitt min redning.Han er min Gud, ham vil jeg ¬love,min fars Gud, ham vil jeg ¬lovsynge.
3. Herren er en stridsmann,Herren er hans navn.
4. Faraos vogner og hans hærkastet han i sjøen;i Sivsjøen druknet hans ¬djerveste stridsmenn.
5. Vannet fra havdypet ¬skjulte dem,de sank i dypet som stein.
6. Din høyre hånd, Herre, ¬er herlig og sterk,din høyre hånd knuser ¬fiender, Herre.
7. I din velde slår du ¬dine motstandere ned;du slipper løs din brennende ¬vrede,og den fortærer dem som halm.
8. Ved ditt åndepust tårnet ¬vannet seg opp,bølgene stod som en voll,og dypets strømmer størknet.
9. Fienden sa:«Jeg følger etter ¬og når dem igjen,deler bytte og stiller min trang ¬på dem.Jeg drar sverdetog utrydder dem ¬med min hånd.»
10. Du blåste med din ånde,og havet dekket dem,de sank som bly ¬i det veldige vann.
11. Hvem er som du blant gudene, ¬Herre?Hvem er som du, ¬så herlig og hellig,skremmende i storverk,underfull i gjerning?
12. Du rakte ut din høyre hånd,da slukte jorden dem.
13. I din godhet førte dudet folket som du forløste.Du ledet dem med din krafttil din hellige bolig.
14. Folkene hørte det og skalv,angst grep dem som bor ¬i Filisterland.
15. Da ble Edoms høvdinger ¬forferdet,de mektige i Moab ble grepet ¬av redsel,alle som bor i Kanaan, ¬mistet motet.
16. Angst og redsel kom over dem,ved din veldige arm ¬ble de stumme som stein,mens ditt folk drog fram, ¬Herre,mens folket som du hadde ¬vunnet, drog fram.
17. Du førte dem ¬inn og plantet dempå fjellet som er din eiendom,på det stedet du har gjort ¬til din bolig, Herre,helligdommen som du har ¬grunnlagtmed dine hender, Herre.
18. Herren er konge for evig ¬og alltid.
19. Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen.
20. Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.
21. Mirjam sang fore:«Lovsyng Herren,for han er høy og herlig,hest og kriger styrtet han ¬i sjøen!»
22. Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom ut i ørkenen Sjur. De drog fram gjennom ørkenen i tre dager uten å finne vann.
23. Så kom de til Mara; men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var beskt. Derfor ble stedet kalt Mara.
24. Og folket murret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
25. Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble godt.I Mara satte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve.
26. Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»
27. Siden kom de til Elim. Der var det tolv kilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.