3. Herren er en stridsmann,Herren er hans navn.
4. Faraos vogner og hans hærkastet han i sjøen;i Sivsjøen druknet hans ¬djerveste stridsmenn.
5. Vannet fra havdypet ¬skjulte dem,de sank i dypet som stein.
6. Din høyre hånd, Herre, ¬er herlig og sterk,din høyre hånd knuser ¬fiender, Herre.
7. I din velde slår du ¬dine motstandere ned;du slipper løs din brennende ¬vrede,og den fortærer dem som halm.
8. Ved ditt åndepust tårnet ¬vannet seg opp,bølgene stod som en voll,og dypets strømmer størknet.
9. Fienden sa:«Jeg følger etter ¬og når dem igjen,deler bytte og stiller min trang ¬på dem.Jeg drar sverdetog utrydder dem ¬med min hånd.»
10. Du blåste med din ånde,og havet dekket dem,de sank som bly ¬i det veldige vann.
11. Hvem er som du blant gudene, ¬Herre?Hvem er som du, ¬så herlig og hellig,skremmende i storverk,underfull i gjerning?
12. Du rakte ut din høyre hånd,da slukte jorden dem.
13. I din godhet førte dudet folket som du forløste.Du ledet dem med din krafttil din hellige bolig.
14. Folkene hørte det og skalv,angst grep dem som bor ¬i Filisterland.
15. Da ble Edoms høvdinger ¬forferdet,de mektige i Moab ble grepet ¬av redsel,alle som bor i Kanaan, ¬mistet motet.
16. Angst og redsel kom over dem,ved din veldige arm ¬ble de stumme som stein,mens ditt folk drog fram, ¬Herre,mens folket som du hadde ¬vunnet, drog fram.
17. Du førte dem ¬inn og plantet dempå fjellet som er din eiendom,på det stedet du har gjort ¬til din bolig, Herre,helligdommen som du har ¬grunnlagtmed dine hender, Herre.
18. Herren er konge for evig ¬og alltid.
19. Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen.
20. Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.
21. Mirjam sang fore:«Lovsyng Herren,for han er høy og herlig,hest og kriger styrtet han ¬i sjøen!»