12. På den tiden sendte babylonerkongen Merodak Baladan, sønn av Baladan, noen menn med brev og gaver til Hiskia. For han hadde hørt at kongen hadde vært syk.
13. Hiskia var glad da de kom. Han viste dem hele huset der han hadde skattene sine, sølvet og gullet, balsambuskene og den fine oljen, våpenhuset og alt som fantes i skattkamrene hans. Det var ikke den ting i hele hans slott og rike som Hiskia ikke viste dem.
14. Da kom profeten Jesaja til kong Hiskia og spurte ham: «Hva sa disse mennene, og hvor kom de fra?» «De kom fra et land langt borte,» svarte Hiskia, «fra Babylonia.»
15. «Hva fikk de se i slottet ditt?» spurte profeten. Hiskia svarte: «Alt det som fins i mitt slott, fikk de se. Det var ikke den ting i skattkamrene mine som jeg ikke viste dem.»
16. Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord:
17. Det kommer en tid da alt som er i ditt slott, det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia. Ingen ting skal bli tilbake, sier Herren.
18. De skal ta noen av sønnene dine, av dem som stammer fra deg, og gjøre dem til hoffmenn i babylonerkongens slott.»
19. Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er det ordet fra Herren som du har talt.» Han tenkte: «Det blir nok fred og trygghet så lenge jeg lever!»
20. Det som ellers er å fortelle om Hiskia og alle de storverk han utførte, hvordan han anla dammen og tunnelen og ledet vannet inn i byen, det er skrevet opp i Juda-kongenes krønike.
21. Hiskia gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse ble konge etter ham.