29. Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere ut av min hånd.
30. La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss. Denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»
31. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,
32. inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær, olje og honning. Da skal dere ikke dø, men leve! Hør ikke på Hiskia når han lokker dere og sier: «Herren vil nok berge oss.»
33. Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd?
34. Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims, Henas og Ivvas guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd?
35. Hvem er det av gudene i alle disse landene som har reddet sitt land ut av min hånd? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem!
36. Folket tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.
37. Så kom slottshøvdingen Eljakim, sønn av Hilkia, riksskriveren Sjebna og kansleren Joak, sønn av Asaf, til Hiskia med flerret kappe, og de meldte ham hva kommandanten hadde sagt.