20. Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
21. Jo, du setter din lit til Egypt, den brukne rørstaven! Når noen støtter seg på den, trenger den inn i hånden på ham og gjennomborer den. Slik er farao, kongen i Egypt, mot alle som stoler på ham.
22. Men hvis du svarer meg: «Det er Herren vår Gud vi setter vår lit til,» da spør jeg deg: Var det ikke hans offerhauger og altere Hiskia tok bort da han sa til folket i Juda og Jerusalem: «Bare foran dette alteret i Jerusalem skal dere bøye dere og tilbe»?
23. Inngå nå et veddemål med min herre, kongen av Assyria: Jeg gir deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere til dem.
24. Hvordan kan du da drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres minste tjenere, du som stoler på Egypt og håper at du skal få vogner og hestfolk derfra?
25. Tror du kanskje jeg har dratt mot dette stedet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra opp mot dette landet og legge det øde!
26. Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til kommandanten: «Tal til dine tjenere på arameisk, for vi skjønner det. Tal ikke judeisk til oss, så folket som står på muren, hører det.»
27. Men kommandanten svarte: «Tror du min herre har sendt meg for å si dette bare til din herre og til deg? Nei, det er like mye til mennene som sitter på muren, de som snart må ete sin egen skitt og drikke sitt eget vann, likesom dere.»
28. Dermed gikk kommandanten fram og ropte med høy røst på judeisk: Hør hva storkongen, Assyrias konge, sier!
29. Så sier kongen: La ikke Hiskia narre dere! For han er ikke i stand til å berge dere ut av min hånd.
30. La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren, når han sier: «Herren vil sikkert berge oss. Denne byen skal ikke overgis i assyrerkongens hånd.»
31. Hør ikke på Hiskia! For så sier kongen i Assyria: Slutt fred med meg og overgi dere til meg! Så skal dere få spise, hver av sitt vintre og fikentre, og drikke vann, hver av sin brønn,
32. inntil jeg kommer og tar dere med til et land som ligner deres eget, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær, olje og honning. Da skal dere ikke dø, men leve! Hør ikke på Hiskia når han lokker dere og sier: «Herren vil nok berge oss.»