6. I Hoseas niende regjeringsår inntok assyrerkongen Samaria og førte israelittene bort til Assyria. Han lot dem slå seg ned i Halak og ved Habor, en elv i Gosan, og i byene i Media.
7. Slik gikk det fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem opp fra Egypt og fridde dem fra egypterkongen faraos vold. De fryktet andre guder
8. og fulgte skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet ut for israelittene, og bar seg at som kongene deres hadde gjort.
9. Israelittene fant på usømmelige ting som var Herren deres Gud imot. De bygde offerhauger i alle byene sine, enten det var steder med vakttårn eller det var befestede byer.
10. De reiste steinstøtter og Asjera-pæler på hver høy haug og under hvert frodig tre.
11. På alle disse haugene tente de offerild likesom de folkeslagene Herren hadde drevet bort for dem. Og de gjorde mye annet ondt som vakte harme hos Herren.
12. De dyrket avguder, enda Herren hadde sagt til dem: «Det skal dere ikke gjøre!»
13. Herren advarte Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere. Han sa: «Vend om fra deres onde ferd! Hold mine bud og forskrifter, i samsvar med hele den loven jeg gav deres fedre og sendte dere gjennom mine tjenere profetene.»
14. Men de ville ikke høre. De var stridlynte likesom deres fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud.
15. De forkastet hans forskrifter, de ringeaktet den pakten han hadde sluttet med deres fedre, og de advarslene han hadde gitt dem. De fulgte guder som ikke duger, og ble udugelige selv. De gjorde som folkeslagene omkring dem, enda Herren hadde sagt: «Dere skal ikke gjøre som de!»
16. De brydde seg ikke om alle de bud som Herren deres Gud hadde gitt dem. De laget seg støpte bilder, to kalver, og reiste en Asjera-pæl. De bøyde seg og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba’al.
17. De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, tok varsler og drev med spådomskunster. Mot betaling gjorde de det som var ondt i Herrens øyne, og dermed vakte de hans harme.
18. Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen.
19. Men heller ikke Juda holdt de bud som Herren deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført.
20. Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han fór hardt fram mot dem, overgav dem til ransmenn og kastet dem fra seg til slutt.
21. Den gang Herren rev Israel løs fra Davids hus, tok de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene vill, så de ikke fulgte Herren; han fikk dem til å gjøre en stor synd.
22. Israelittene gjorde de samme syndene som Jeroboam og holdt ikke opp med det.
23. Til slutt støtte Herren dem fra seg, som han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assyria, der de er den dag i dag.