17. De lot sine sønner og døtre gå gjennom ilden, tok varsler og drev med spådomskunster. Mot betaling gjorde de det som var ondt i Herrens øyne, og dermed vakte de hans harme.
18. Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen.
19. Men heller ikke Juda holdt de bud som Herren deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført.
20. Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han fór hardt fram mot dem, overgav dem til ransmenn og kastet dem fra seg til slutt.
21. Den gang Herren rev Israel løs fra Davids hus, tok de Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene vill, så de ikke fulgte Herren; han fikk dem til å gjøre en stor synd.
22. Israelittene gjorde de samme syndene som Jeroboam og holdt ikke opp med det.
23. Til slutt støtte Herren dem fra seg, som han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assyria, der de er den dag i dag.
24. Assyrerkongen hentet folk fra Babylon, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og lot dem bosette seg i Samarias byer istedenfor israelittene. De tok Samaria i eie og slo seg ned i byene der.
25. Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.
26. Da var det noen som sa til assyrerkongen: «De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, de vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.»