1. Jakob kalte sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i kommende tider:
2. Jakobs sønner, kom sammen og ¬hør,hør på Israel, deres far!
3. Ruben, min førstefødte er du,min kraft og den første frukt av ¬min manndom,fremst i heder, størst i makt.
4. Du bruser over som vannet,men du skal ikke ha ¬noe fortrinn.For du steg opp i din fars seng,da vanæret du den – du lå ¬på mitt leie.
5. Simeon og Levi er brødre.Voldsvåpen er deres sverd.
6. Jeg vil ikke møte i deres råd,vil ikke være med i deres ¬forsamling.For i sinne slo de menn i hjel,og egenrådig skamskar de ¬okser.
7. Forbannet være så heftig ¬en harme,et sinne så veldig som deres!Jeg vil splitte dem i Jakobog spre dem utover i Israel.
8. Juda, deg priser dine brødre;din hånd tar fiendene i nakken,din fars sønner bøyer seg ¬for deg.
9. En løveunge er Juda!Fra rov er du kommet hjem, ¬min sønn.Han legger seg til ro ¬og strekker seg som løven,som løvinnen – hvem våger ¬å vekke ham?
10. Kongespir skal ikke vike ¬fra Judaeller herskerstav fra hans føttertil den rette kongen kommer,han som folkene skal lyde.
11. Han binder sitt esel i vintreet,sin fole ved den edle ranke.Han vasker sin kledning i vin,sin kjortel i drueblod.
12. Hans øyne er mørkere enn vin,hans tenner er hvitere enn melk.