1. Jakob kalte sine sønner til seg og sa: Kom sammen, så vil jeg forkynne dere hva som skal hende dere i kommende tider:
2. Jakobs sønner, kom sammen og ¬hør,hør på Israel, deres far!
3. Ruben, min førstefødte er du,min kraft og den første frukt av ¬min manndom,fremst i heder, størst i makt.
4. Du bruser over som vannet,men du skal ikke ha ¬noe fortrinn.For du steg opp i din fars seng,da vanæret du den – du lå ¬på mitt leie.
5. Simeon og Levi er brødre.Voldsvåpen er deres sverd.
6. Jeg vil ikke møte i deres råd,vil ikke være med i deres ¬forsamling.For i sinne slo de menn i hjel,og egenrådig skamskar de ¬okser.
7. Forbannet være så heftig ¬en harme,et sinne så veldig som deres!Jeg vil splitte dem i Jakobog spre dem utover i Israel.
8. Juda, deg priser dine brødre;din hånd tar fiendene i nakken,din fars sønner bøyer seg ¬for deg.
9. En løveunge er Juda!Fra rov er du kommet hjem, ¬min sønn.Han legger seg til ro ¬og strekker seg som løven,som løvinnen – hvem våger ¬å vekke ham?
10. Kongespir skal ikke vike ¬fra Judaeller herskerstav fra hans føttertil den rette kongen kommer,han som folkene skal lyde.
11. Han binder sitt esel i vintreet,sin fole ved den edle ranke.Han vasker sin kledning i vin,sin kjortel i drueblod.
12. Hans øyne er mørkere enn vin,hans tenner er hvitere enn melk.
13. Sebulon bor ved havets kyst,ved stranden der skipene ¬legger til,med ryggen vendt mot Sidon.
14. Jissakar er et sterkbygd eselsom ligger mellom kløvkurvene.
15. Han så at det var godt å hvile,og at landet var fagert.Da bøyde han nakken ¬under byrdenog ble en ufri trell.
16. Dan skal dømme sitt folk,han som de andre Israels ¬stammer.
17. Dan skal være en slange ¬ved veien,en farlig slange på stien;den biter hesten i hælene,så rytteren faller bakover.
18. – Jeg venter på din frelse, ¬Herre.
19. Gad blir overfalt ¬av røverflokker,men faller selv i hælene på dem.
20. Asjers føde er fet,han setter fram kongelige ¬retter.
21. Naftali er en hind som løper fritt;han taler fagre ord.
22. Josef er et ungt frukttre,et ungt frukttre ved kilden;grenene klatrer opp ¬etter muren.
23. Bueskytterne egget ham,de skjøt og satte etter ham.
24. Men hans bue er fast og sterk,smidige er hans armer ¬og hender.Han får hjelp av Jakobs ¬Veldige,av ham som er hyrden, ¬Israels Klippe,
25. av din fars Gud – han skal ¬hjelpe deg,Gud Den Allmektige – han ¬signe degmed signing fra himmelen ¬oventil,med signing fra havdypet ¬der nede,med signing fra bryst ¬og morsliv.
26. Din fars velsignelser er rikereenn de eldgamle fjells ¬velsignelser,enn de evige høyders herlighet.La dem komme over Josefs ¬hode,over issen til hamsom er høvding blant sine ¬brødre!
27. Benjamin er en rovgrisk ulv.Om morgenen eter han byttet,om kvelden skifter han hærfang.
28. Dette er alle Israels stammer, tolv i tallet. Og dette sa deres far til dem da han velsignet dem. Hver av dem gav han en egen velsignelse.
29. Jakob sa til sine sønner: «Jeg går nå til mitt folk. Gravlegg meg da hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark!
30. Det er den hulen som er på Makpela-marken, øst for Mamre i Kanaan, det jordstykket Abraham kjøpte av hetitten Efron som gravsted til odel og eie.
31. Der gravla de Abraham og Sara, hans hustru; der gravla de Isak og Rebekka, hans hustru; og der gravla jeg Lea.
32. Marken og hulen der er kjøpt fra hetittene.»
33. Da Jakob hadde gitt sine påbud til sønnene, trakk han føttene opp i sengen. Så utåndet han og gikk til sine fedre.