4. Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted.
5. Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig.
6. Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*.
7. Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier.
8. De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp.
9. I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver.
10. Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
11. Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den?
12. Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage,
13. og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde.
14. Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud.
15. Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling!
16. Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer!