kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gamle Testamente

Nye Testamente

Salmernes Bog 22 Dansk Bibel 1907-1931 (DNKB)

1. Til sangmesteren; efter Morgenrødens hind*; en salme av David.

2. Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie.

3. Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger.

4. Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem.

5. Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme.

6. Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt.

7. Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier:

8. Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham.

9. Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.

10. På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud.

11. Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper.

12. Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig.

13. De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve.

14. Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv.

15. Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig.

16. For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter.

17. Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst.

18. De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel.

19. Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig!

20. Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold!

21. Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig!

22. Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig.

23. I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt!

24. For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han.

25. Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham.

26. De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid!

27. Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn.

28. For riket hører Herren til, og han hersker over folkene.

29. Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live.

30. Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten.

31. De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det.